Kamran har plass til absolutt alle

r Ramadan, og verken spiser eller drikker foran dem. Foto: Stian Vasvik
Grønland i Oslo er kanskje Norges største smeltedigel av ulike nasjonaliteter og kulturer. Her, hvor øst møter vest og sør treffer nord, driver Kamran Amin Joker Gamlebyen. Han er ikke i tvil: – Kraften ligger i mangfoldet!

Vi møter Kamran på butikkens kontor, og blir straks tilbudt kaffe. Vi takker ja, og får servert en rykende varm, ferskbrygget kopp av fineste sort. Mer om det siden.

Bygget stein for stein
Det var Kamrans far, opprinnelig fra Pakistan, som etablerte dagligvarebutikken i krysset Grønlandsleiret og Schweigaardsgate tilbake i 1986. Butikken ble snart et møtested for bydelens innbyggere. Det var her man traff kjente og slo av en prat før man hastet videre. Og var det noen som av ulike årsaker ikke hadde anledning til å handle selv, holdt det med en telefonbestilling før varene ble levert hjem.

Kamran hjalp til i butikken når han hadde tid, og overtok ansvaret i 2001. I dag består familiebedriften av seks dagligvarebutikker, med mulighet for ytterligere to. Familien eier et hotell i Kirkegata i Oslo, og leier ut lokaler til restaurantdrift.

Det er ingen overdrivelse å si at familien har tatt kloke valg, bygget stein for stein og lyktes godt i Norge.

Beina på bakken
Men det var altså i krysset Grønlandsleiret og Schweigaardsgate alt startet, og det er nettopp fra butikkens noe beskjedne kontor at Kamran styrer hele familiebedriften med over 40 medarbeidere.

– Du burde kanskje hatt et litt større og finere kontor, ettersom bedriften har vokst seg stor, prøver vi oss.

– Nei, det er overhodet ikke viktig. Det var jo her reisen begynte, det er her røttene våre er. Det føles veldig naturlig for meg å lede bedriften herfra. Faktisk er dette også møterommet mitt, smiler han beskjedent.

Og om bedriften har vokst, er det desto viktigere å beholde beina på bakken, mener han.

– Vi har fortsatt noen eldre kunder som ikke kan handle selv. De ringer eller sender handlelisten på sms. Vi pakker og leverer varene. Deretter betaler kundene med Vipps. Vi må jo hjelpe hverandre så godt vi kan.

Avhengig av hverandre
Kamran er stort sett på plass i butikken 05.30. Da stekes bakevarer som skal friste de første kundene som kommer når butikken åpner en time senere.

Han er også en ivrig sponsor av lokale klubber og foreninger, og har blant annet bekostet beplantning langs gatene til noen av borettslagene i nærheten. I forbindelse med tenning av julegrana, deler han ut pepperkaker, sjokolade og mye annet godt til ungene i nabolaget.

Og skulle en kunde mangle en krone eller to for å gjøre opp for seg, har Kamran en egen myntboks i kassen som han og medarbeiderne sper på med.

– Det handler jo om å gi noe tilbake til lokalsamfunnet. Vi er tross alt avhengige av hverandre for å få ting til å gå rundt.

Mangfold og respekt
Ettersom innbyggerne på Grønland har svært ulik geografisk og kulturell bakgrunn, gjenspeiles dette i arbeidsstokken til Kamran. Bare i Joker Gamlebyen alene jobber det mennesker med blant annet norsk, tyrkisk, marokkansk og somalisk bakgrunn.

Integrasjon, mangfold og respekt for hverandre står ikke nedskrevet noe sted, men praktiseres i det daglige. Om protestanter, muslimer, katolikker eller buddhister: Her lever religionene side om side med de daglige gjøremål.

I et skap på kontoret har Karman for eksempel bønnetepper som de ansatte kan låne for å be. Og siden fredagsbønnen er viktig for mange muslimer, organiseres ofte ekstravakter for de som ønsker å gå til moskéen.

Joker Gamlebyen 3.jpg

KAN BE: Bønneteppet er vendt mot Mekka på Kamran Amins kontor. Her kan medarbeiderne be.

Skal føle lidelse
Den niende måneden i den islamske kalender er som kjent islamsk fastemåned. Troende muslimer faster fra soloppgang til solnedgang. Man kan verken spise eller drikke fra solen står opp til den går ned. Vi snakker fort om 17-18 timer uten inntak av noe som helst!

Kamran er selv troende muslim, og vet utmerket hvordan Ramadan fungerer.

– Vi skal virkelig kjenne på sulten og tørsten for å kunne identifisere oss med fattige som ikke har noe som helst. Vi skal selv føle deres lidelser, forteller han.

Savner morgenkaffen
Han tilkjennegir at de første dagene av Ramadan er de verste. Etter hvert blir man vant til totalavholdet store deler av døgnet.

– Men jeg skal innrømme at jeg savner morgenkaffen til avisene. Det er jo et fast ritual resten av året. En morgen uten kaffe er liksom ikke det samme.

Og der stakk det: Gjett om vi fikk dårlig samvittighet, der vi nøt vår ferskbryggede kaffe servert av fastende Kamran!

Tom mage og kokende hode
I et forsøk på å viske bort skyldfølelsen, skifter vi tema. Vi forteller at vi selv kan bli både utålmodige og smått oppfarende når vi blir sultne. Tar det for lang tid før maten er ferdig, kan utålmodigheten utarte. Hvordan er det da å yte god service til kundene?

– Stort sett går det veldig greit. Det kan imidlertid oppstå situasjoner der en tom mage resulterer i et kokende hode. Særlig når vi har mye å gjøre, som når butikken er full av kunder og vi får varer samtidig. Da hender det at jeg ber vedkommende om å gå inn på kontoret, puste dypt og roe seg ned. Etter noen minutter er alle like blide som før.

Korte netter
Den dagen vi var hos Kamran, kunne de fastende spise etter klokken 20.55. Da samles de som er på jobb til et felles måltid. Og gjerne inviterer man venner og kjente til å bli med.

– Fellesskapet er viktig, mener kjøpmannen.

Men natten blir kort. For allerede i 02.30-tiden står han, i likhet med mange andre, opp for å tilberede maten som skal spises før solen står opp en time senere.

– Da gjelder det å drikke mye vann og spise for eksempel en del yoghurt i tillegg til annen mat som holder i magen.

God følelse
Før Ramadan betaler han også inn en islamsk skatt på 2,5 prosent av fortjenesten i bedriften. Kamran sender dette beløpet til slektninger i Pakistan, som i sin tur kjøper inn mat som sukker, oljer, linser og kjøtt. Maten gis til fattige som selv ikke har råd.

På den måten hjelper han familier som trenger det.

– En viktig del av Ramadan handler om å tenke på og gjøre noe for de som ikke har det så bra. Jeg skal innrømme at det også gir meg en god følelse å gi noe til et godt formål, sier Kamran, som understreker at det er avgjørende med levende lokalsamfunn – om de nå er ytterst på den nakne øy eller midt i tjukkeste Oslo.

– Jeg er overbevist om at kraften ligger i mangfoldet. Uansett hvem vi er, hvor vi er og hva vi gjør. Sammen kan vi utvikle samfunnet i en enda bedre retning.

Joker Gamlebyen 2.jpg

MANGFOLD: Kamran Amin har tatt inn halal-godteri. Det etterspørres av stadig flere kunder, også etnisk norske.