Lars håper å redusere strømforbruket med 60 prosent

SPARER STRØM: Nye kjølemøbler på CO2 reduserer strømbehovet.
SPARER STRØM: Nye kjølemøbler på CO2 reduserer strømbehovet.
Lars Bråten, kjøpmann på Joker Brandval, måtte kjøpe 304.000 kilowattimer strøm i 2020. I år kan han slippe unna med en drøy tredel!

Vi treffer Lars og bærekraftsansvarlig i Kjøpmannshuset, Frank Ellingjord-Dale, i kaféen og puben «Hos Nabo’n», som kjøpmannen driver i direkte tilknytning til butikken.

God investering
Lars tegner opp og forklarer investeringene han har foretatt, og effektene av disse. Det tar ikke lang tid før vi kan fastslå at Joker Brandval har blitt et «mønsterbruk» av en moderne dagligvarebutikk i løpet meget kort tid.

Den driftige kjøpmannen demonstrerer til fulle at det ikke er noen motsetning mellom å drive bærekraftig, samtidig som han styrker butikkens økonomi og sikrer solid drift i flere tiår framover.

– Med dagens strømpriser, og utsiktene framover, er det ingen tvil om at dette er en god investering, sier Lars og smiler.

Byttet ut alt
Han overtok butikken i 2002. Mye av utstyret, ikke minst kjøle- og frysedisker, begynte å bli gammelt. I fjor høst bestemte Lars seg derfor for å gi butikken en teknisk totalrenovering: I januar i år var det ut med strømslukende plug-in-løsninger, og inn med et moderne CO2-anlegg som også driver varmegjenvinning. For å få dette til, satte han opp et eget teknisk rom utenfor butikken.

Samtidig benyttet han anledningen til å utvide kjøle- og frysekapasiteten med fire meter hver. Kjøle- og fryserom ble også større. I tillegg er nå alt av brus og øl på kjøl. Det er kanskje unødvendig å nevne at det er lokk på alle disker.

Hele belysningen ble byttet ut til LED-lys. Som om ikke det var nok: I fjor installerte han et stort solcellepanel på taket, som består av 114 solcellepaneler og dekker et areal på om lag 200 kvadratmeter.

Differanse på 700.000 kroner
Totalt har Lars investert rundt tre millioner kroner i den tekniske opprustningen.

– Det er mye penger?

– Ja, men når vi først skulle gjøre noe, var det like greit å ta alt i et jafs. Dessuten: Jo høyere strømprisen er, jo raskere betaler investeringen seg.

I år 2020, som var det siste hele driftsåret med gammelt utstyr, måtte han kjøpe 304.000 kilowattimer for å drifte butikk, cateringkjøkken og pub. Den gang – som føles som en evighet siden – kostet en kilowattime rundt regnet én krone, medregnet avgifter. Det betød med andre ord utgifter til strøm på drøyt 300.000 kroner.

Det samme forbruket ville i dag kostet rundt en million kroner. Differansen på 700.000 kroner krever et enormt mersalg for å dekke inn!

Høy utnyttelsesgrad
Det nye utstyret er langt mer energieffektivt, i tillegg avgir LED-lysene betydelig mindre varme enn vanlige lysstoffrør.

Analyser viser at butikken kun trenger mellom 155.000 og 160.000 kilowattimer strøm for å drifte anlegget.

I tillegg skal solcelleanlegget produsere om lag 40.000 kilowattimer. Slik butikkbygget til Lars ligger, har anlegget en utnyttelsesgrad på imponerende 98 prosent.

Dermed må Lars sannsynligvis bare kjøpe 115.000-120.000 netto kilowattimer i år. Det vil si at strømbehovet er redusert med nesten to tredeler på to år.

Betaler seg raskt
Men vel så viktig som det er å holde kostnadene til strøm så lave som mulig nå, er det å sikre solid og lønnsom drift i årene som kommer.

Avhengig av hvordan strømprisen utvikler seg og hvor mye energi solcelleanlegget kommer til å produsere, vil investeringen på tre millioner kroner etter alle solemerker betale seg i løpet av syv-åtte år.

Lars vil imidlertid ha glede av investeringen i 10-15 år etter det. Solcelleprodusenten garanterer dessuten at panelene skal ha en virkningsgrad på 85 prosent etter 25 år.

Bra for arbeidsmiljøet
En annen faktor, som Lars og medarbeiderne er overrasket over, er at det den nye maskinparken nesten ikke høres.

– Mange av de gamle plug-in-møblene ga fra seg mye lyd. Vi gikk i bakgrunnsstøy hele dagen. Nå hører vi ingenting. Lydnivået kan ikke sammenliknes, og er utvilsomt veldig bra for arbeidsmiljøet. Selv om omleggingen til grønn teknologi er kostbar, angrer jeg overhodet ikke, sier Lars.