Språkmannen som ble Joker-mannen

I mars 2019 tok Joker og hele Norge farvel med radiokonseptet der språkforskeren gjettet på hvor i landet Joker-kjøpmennene var fra. Da hadde det gått over 11 år og blitt laget 275 radioreklamer. Nå tre år etter at han gikk av lufta ser Arne Torp tilbake på disse «radioårene» med stor glede.

Fra akademisk til folkelig

De første opptakene gikk bra, og Arne Torp syntes det var gøy. Deretter bare rullet det på, men Torp innrømmer at han ikke hadde drømt om at dette skulle bli et nærmest livslangt bekjentskap.

– Dialektkunnskap visste jeg jo at jeg hadde, men man må jo være mer folkelig og mindre selvhøytidelig i en slik reklame enn som lærer på universitetet. Og jeg synes det var like artig i alle årene vi holdt på med dette. Men jeg skal ikke legge skjul på at jeg var noe i tvil da jeg takket ja. Jeg kunne se for meg at noen av kollegene ved universitetet ville synes at dette var «grovt kommersielt» av meg. Men jeg fikk aldri en eneste negativ tilbakemelding – snarere tvert i mot. Disse reklamesnuttene kunne jo også ses på som populærformidling som kunne øke interessen for språk og dialekter.

Kjent igjen på stemmen

Det er få kjendiser innenfor språk og dialekter. Men Arne Torp ble en slik. Men han ble ikke kjent igjen på gata med mindre han åpnet munnen og snakket, da.

– Det er litt fascinerende at så mange kjente meg igjen på stemmen, det må jeg si. Mange skjønte med en gang at de snakket med «Joker-mannen» når jeg åpnet munnen – enten det var i drosjen, butikken eller andre steder. Og det er ekstra artig at folk var så positive og så interesserte i språk og dialekter.

For at lytterne fulgte med var det liten tvil om – og det er få muligheter til å gjøre feil i vår digitaliserte verden – det ble lagt merke til dersom «Joker-mannen» trådte feil.

– Det hendte av og til at jeg fikk tilbakemeldinger på e-post eller telefon fra lyttere som mente jeg hadde plassert en dialekt feil eller vært unøyaktig på noe vis. Dette synes jeg bare var positivt, for det viste jo at folk fulgte med, og jeg var alltid nøye med å svare dem som reagerte, og jeg hadde ingen problemer med å legge meg flat om de hadde rett. Men heldigvis var det ikke så ofte jeg tok feil, smiler Torp.

– Derimot har jeg i mange år fått hyggelige overraskelser ved å bli tiltalt av fremmede mennesker som lurer på om jeg er «han derre Joker-mannen» på grunn av at jeg blir gjenkjent på stemmen når jeg ute og handler, av folk som driver med anleggsarbeid i nærområdet vårt og av svært mange andre rundt om i landet. Og mange av de som jeg kommer i kontakt med på denne måten, spør da gjerne om jeg kan gjette hvor de kommer fra. Dette har jeg alltid tatt som et klart tegn på reklamene blir sett og hørt, og at de har vært med på å skape interesse for norske dialekter i tillegg til den kommersielle verdien, forklarer «språkkjendisen».

Visste ikke hva som ventet

Gjennom alle årene radiokonseptet var på lufta, ble det stilt mange spørsmål rundt autentisiteten til disse radioreklamene. Mange var opptatt av hvordan radioinnspillingene foregikk og om Torp fikk informasjon før eller under opptak.

– Jeg visste ingenting om hva som ventet meg, og sånn måtte det være om vi skulle få det til å bli så bra som mulig. Men jeg skal innrømme at jeg noen ganger trengte litt diskret hjelp underveis, men det kom også gjerne frem i opptakene. Det kom også mye an på hvor godt jeg kjente området. Jeg er glad i å reise i Norge, men har vært lite nord for Trøndelag – derfor brukte jeg å slite mer med dialektene i nord. Og når vi kom opp til Troms og Finnmark, ble det enda vanskeligere. Her er det dessuten mindre dialektforskjeller enn lenger sør, forklarer Torp.

Her kan du høre den aller første radioreklamen Arne Torp laget, og her den siste.

Et språklig bidrag til å holde liv i småbutikkene

Arne Torp tror ikke han kunne stilt opp på denne måten for en annen butikkjede enn Joker.

– For det første er jeg opptatt av utkantene i landet vårt, og har lyst til å bidra med å fremheve dem. Da er Joker en ypperlig ambassadør. For det andre liker jeg småbutikkene. Jeg vokste selv opp i en butikk som mor drev. Butikken er borte nå, men jeg er sikker på at denne butikken ville vært en Joker om den hadde vært her i dag. På mange måter føler jeg at jeg kastet glans over mor med Joker-jobben. Hun hadde likt at jeg stilte opp for å holde liv i småbutikker rundt om i landet, sier Torp.

Har vår favorittspråkforsker noen favorittdialekter?

En språkforsker blir vel litt glad i alle dialekter. Eller er det noen dialekter som gleder øregangene og hjertet litt ekstra?

– Det er vanskelig å svare på, men de dialektene jeg kjenner best, er rimelig nok de som har fulgt meg hele livet. De nære dialektene på Agder er viktige for meg, men også fjellbygdmåla på Østlandet og i Telemark. Spesielt er jo setesdalsdialekten både fin og lett å plassere. Og gudbrandsdalsk er jeg rimelig fortrolig med etter over femti års samliv med ei ringebujente, smiler professoren.

Viktig for å forstå Norge som nasjon

– Men uansett dialekt, håper jeg at dialektene våre vil overleve også i framtida – og at unge mennesker i dag vil lære å sette pris på det språklige mangfoldet i landet. Det er så viktig for å forstå Norge som nasjon og den nære historien vår, avslutter «Joker-mannen».