Det store matsvinneksperimentet

Matsvinneksperimentet er et prosjekt fra NorgesGruppen hvor målet er å se hvordan utvalgte familier kan redusere sitt eget matsvinn. For Joker er det familien Oppegård Persson med to voksne og tre barn, tilknyttet Joker Fjellstrand på Nesodden, som sammen med Østfoldforskning skal finne frem til gode løsninger for hvordan de kan redusere sitt matsvinn. 

• Del 1: Matsvinneksperimentet
• Del 2: Matsvinneksperimentet

Hver åttende handlepose i søpla
Vi har sammen med et filmteam fulgt familien i over en måned. De to første ukene gikk til å kartlegge hvor mye mat familien kastet og all spiselig mat som gikk i søpla skulle først veies for så å registreres i en digital matkastedagbok. Det kom frem at familien kastet totalt 8,3 kg mat i løpet av de to første ukene, noe som er litt over gjennomsnittet i Norge for en familie på samme størrelse, som ville kastet 8,1 kg over samme periode. Det er typisk for familier med små barn å kaste mer enn hva som er gjennomsnittet. 

Dersom familien kaster like mye mat resten av året som de to første ukene, havner totalt 214 kg spiselig mat i søpla hvert år. Dette tilsvarer omtrent hver åttende handlepose eller 13 000 kr per år.

Tiltak for å redusere matsvinnet
Det kom frem at familien Oppegård Persson i hovedsak kastet mest middagsrester, frukt og grønnsaker og rester fra matpakker. Mye av middagsrestene ble kastet fordi det ble laget for mye eller porsjonene var for store, mens mesteparten av frukten og grønnsakene ble kastet fordi det etter hvert ble ødelagt/dårlig. 

For å redusere matsvinnet testet familien ut en rekke ulike tiltak:

• Bokser til oppbevaring av middagsrester i kjøleskapet, merket med "Middagsrester". Dette skulle minne familien på å bruke opp restene før de ble for gamle. 
• Større boks til oppbevaring av pålegg i kjøleskapet merket "Pålegg", for å gjøre det enklere å bruke opp før siste forbruksdag. 
• Et kjøleskapskart med råd om hvordan man plasserer mat i kjøleskapet for bedre holdbarhet. 
• Bokser for å fryse ned fruktrester før de ble dårligere, som senere kunne brukes i f.eks. smoothies.
• Tips om posisjonering av matpakker.

Reduksjon på 39%
Etter familien hadde implementert tiltakene ovenfor klarte de å redusere sitt matsvinn med 39% og dersom denne effekten vedvarer tilsvarer dette en besparelse på ca. 5000 kr. Etter tiltakene ble implementert kastet familien mindre mat grunnet feilporsjonering. I tillegg ble matsvinnet redusert for frukt og grønnsaker som familien ble flinkere til å bruke/fryse ned før det ble dårlig/ødelagt.