Best før, siste forbruksdag eller utgått på dato?

Det viser seg at mange har såkalt “datoskrekk”, og unngår å spise mat som har nådd både best før-datoen og siste forbruksdag. Vi tror at opplysning rundt begrepene kan bidra til mindre matsvinn, og penger spart for forbrukere.

Best før betyr ikke nødvendigvis dårlig etter
Best før står ofte på varer selv om de gjerne holder mye lengre enn det datoen på varen tilsier. Eksempler på dette er egg, mel, andre tørrvarer, syrnede melkeprodukter, hermetikk, nøtter, grønnsaker med mer. Mel er en vare som kan holde i flere år om det oppbevares tørt! Men også mange andre varer som i større grad regnes som ferskvare, kan holde lengre enn datoen tilsier.

Det viktigste er å vurdere hver enkelt vare ved å se, lukte og smake. Ser den ut til å ha endret farge eller konsistens? Lukter det surt? Smaker det annerledes? Vi trenger ikke være redd for å spise varer som har nådd “best før-datoen”, datoen er nemlig kun veiledende. En melk som har stått i kald og jevn temperatur, men som er “utgått på dato” kan som regel drikkes flere dager etter! Det handler mer om varen oppbevares i riktig temperatur og emballasje, enn om datomerket.

Hva med «siste forbruksdag»?
Siste forbruksdag finner du gjerne på kjøtt, fisk eller andre lett bedervelige matvarer. Siste forbruksdag betyr dermed siste dag du bør spise maten, gitt at den er oppbevart i riktig temperatur og emballasje. Dette er en datomerking vi må ha mer respekt for. For å unngå å kaste varer merket med siste forbruksdag anbefaler vi å ha god kontroll på hva som finnes i kjøleskapet, og gjerne ha en egen boks med varer som må spises først. Det går også an å fryse disse varene for å forlenge holdbarhetstiden, men det anbefales å gjøre dette så tidlig som mulig, og før siste forbruksdag.

Kilde: thrownomore.no