Den gode støttespilleren – Joker Fyresdal

Hos Mai koster det ingenting å sette seg ned.

Blomster og sørgebånd da blomsterbutikken la ned. Energidrikk da datasenteret kom. Mai stiller opp med det bygda trenger akkurat nå.

Rommet uten kasse

Sommeren 2025 åpnet Joker-Kroken, et tilbygg med et eget rom innenfor.

Tanken bak var en annen enn den vanlige. I en kafé kjøper du noe for å få lov til å sitte. Her kjøper du ingenting hvis du ikke vil.

Du kan bare sitte.

Rommet er skjermet fra støyen fra kassa og panteautomaten, og det er nettopp det den faste kaffegjengen trengte. De kommer hver eneste dag, drikker kaffe, leser aviser og blir sittende godt utover morgenen.

De faste har egen kopp med navn på hylla. På koppen står det Den gode naboen.

Kaffemaskinen er av det dyre slaget. Mai drikker ikke kaffe selv.

– Før satt de midt i bråket fra panteautomaten. Nå har de sin egen krok, og de kommer like tidlig som før.

Glenn Roger elsker jobben sin.

Hun spurte de unge hva de trengte

Da rommet skulle bygges, spurte hun de yngste medarbeiderne sine hva ungdom faktisk trenger for å bruke et slikt sted.

Svaret var kortere enn hun hadde trodd. Mulighet for lading. Sitteplass. Varme.

Det lot seg ordne.

Nå sitter det ungdom der om kveldene. Mange i Fyresdal bor langt oppe i grendene og rekker ikke hjem mellom skole og trening. Da er det greit å ha et sted å være, med en nystekt pizza fra bakrommet om sulten melder seg.

– Jeg hadde trodd det skulle være vanskeligere. De trengte strøm, en stol og varme i rommet. Det fikk de.

Det hun snakker varmest om

Mai er en av hovedsponsorene for Fyresdal Idrettslag, og stiller opp for lagene og foreningene i bygda. Men hun stiller også opp for den enkelte.

En av medarbeiderne hennes kom inn gjennom tilrettelagt arbeid. Det er over ti år siden, og han har vært i butikken siden.

Han liker å bidra, og han liker å kjenne at han trengs. Det er den delen Mai snakker varmest om.

– Han gleder seg til å gå på jobb, og det smitter over på resten av oss. Gleden går begge veier her.

Sørgebåndene som kom og gikk

Da blomsterbutikken i sentrum la ned, sto bygda uten. En av medarbeiderne hadde jobbet med blomster i mange år, og dro i gang en satsing i butikken i stedet.

Så kom bestillingene til gravferder, og med dem bånd som måtte skrives.

I starten skrev Mai dem for hånd. Det holdt til nakken sa stopp. Da kjøpte hun inn skriver. Hun innrømmer at hun aldri har vært flink til å si nei.

I dag gjør de det ikke lenger. Andre i bygda har tatt over.

– Vi gjør slikt så lenge det trengs. Når noen andre dekker behovet, er det helt greit.

Energidrikk og datasenter

Nå er det noe annet som trengs.

Et stort datasenter er under bygging ikke langt unna, og med det har det kommet mange bygningsarbeidere til bygda. De handler på andre tider enn folk flest, og de handler andre ting.

Så butikken satte inn store kjøleskap med ferdigmat og energidrikk.

En av håndverkerne forklarte det slik for Mai:

– Du er ikke en ekte håndverker før du drikker fire enheter energidrikk i døgnet.

Hun var tjue år da hun tok over

Mai begynte å jobbe i butikk som trettenåring. Som tjueåring overtok hun driften av familiebutikken som besteforeldrene startet i 1958.

Nå driver hun den uten dem. De var med helt til det siste.

Butikken ligger i en bygd med rundt 1300 innbyggere, og er delvis fjernbetjent, slik at folk kommer inn hele døgnet.

Den fungerer også som beredskapsbutikk når det skjer noe alvorlig i nærområdet. Men til vanlig handler det om mindre ting. En kopp med navnet ditt på. En stol du kan sette deg i uten å bli spurt om du skal ha noe.

– Det skal ikke så mye til for at noen kjenner seg ventet.