Den gode kontakten – Joker Jelsagaten

Geir har husnøkler og bankkort til kundene sine.

Han gir kundene sine både varer og tid.

Runden

Geir Heim kjører hjem varer til de eldste kundene sine. Det gjør mange kjøpmenn.

Han henter også medisiner på apoteket for dem. Han kjøper briller til dem som trenger det. Og han har husnøkler og bankkort til noen av dem, fordi det er den eneste måten det lar seg gjøre på.

Brødet de får levert, ble i mange år skåret opp for hånd. Butikken hadde ikke plass til en brødskjæremaskin, og da fikk det heller ta den tiden det tok.

Noen av dem trenger fem minutter. Noen trenger en time. Og når det blir en time, får andre oppgaver vente.

– Jeg låser meg inn, setter varene på benken og spør hvordan det går. Noen ganger tar det fem minutter. Andre ganger blir det kaffe og til at vi glemmer tiden.

Tolv år gammel bak disken

Geir begynte å jobbe i butikken som tolvåring. Som nittenåring kjøpte han den.

Han strøk i matte og regnskap på skolen, og hadde null peiling på tall, som han sier selv.

Siden har han stått der. Mange av kundene kommer i flere generasjoner, og han bruker fornavn på de fleste.

– Jeg elsker Storhaug, og jeg elsker kundene mine. Jeg kunne ikke tenkt meg å bo noe annet sted.

Han bor tre minutter unna butikken.

Bordene utenfor

Butikken er på 85 kvadratmeter. På en vanlig dag er det opptil seks hundre mennesker innom. På 17. mai sto køen ut i gata.

For noen år siden satte Geir ut bord og stoler på fortauet.

Det førte til noe han ikke hadde regnet med. Naboer som hadde bodd i samme gate i årevis, hilste på hverandre for første gang.

Nå sitter det folk der hver fredag, året rundt, med hundene sine. En av stamkundene er 95 år. Hun kommer hver morgen, får kaffe ute og hjelp til å handle.

– Jeg hadde ikke tenkt at noen stoler på fortauet skulle bety så mye.

Her blir alle besøkende møtt med like mye varme.

Ansiktet utenom hjemmesykepleien

Grunnen til at han holder på, er enklere enn den høres ut.

Det er mange ensomme i en bydel, også i en bydel midt i en by. Hjemmesykepleien kommer, gjør det den skal, og går videre til neste.

Da trenger folk et ansikt til. Et som ikke er på vakt, og som ikke har et skjema å fylle ut.

– Jeg har handlet for noen av dem i over tjue år. Da blir du en del av hverdagen deres.

Kista

En vinter for noen år siden døde en av kundene hans.

Da ringte datteren til butikken og spurte om Geir kunne tenke seg å være med å bære kista i begravelsen.

– Jeg ble stille et øyeblikk. Så sa jeg ja, selvsagt.

Flaggene som brant

Butikken har markert Pride nesten like lenge som Geir har eid den. Noen år har det kostet. Flaggene utenfor ble satt fyr på en natt. De hang dem opp igjen dagen etter.

En butikk der alle skal føle seg velkomne, er den samme butikken der noen passer på de eldre i gata.

Bydelen har også gitt ham prisen som årets ildsjel.

Han har holdt på slik i snart førti år.

– En butikk må tjene penger. Men det er like viktig å se menneskene rundt seg. Først da blir livet rikt.